Mysteriet om det femte element

I en dal langt langt borte, hvor ingen mennesker har satt sin fot, finnes Alvedalen. Der lever alvene i harmoni, og utfyller hverandre med sine ulike oppgaver. Gullalvene regjerer med sin visdom og evnen til å lese framtiden, det er til dem de andre alvene går for å få råd. Det er Skytsalvene som sitter med mot og som holder orden når det er fare på ferde. De beskytter Alvedalen fra uvedkommende, og holder heksene ved utkanten der de hører til. Ildalvene holder dalen varm og gir lys til alle blomstene, mens Vindalvene blåser liv og vekker hele Alvedalen hver morgen. Det er Jordalver som sørger for fruktbarhet blant alle planter og dyr, slik at alt spirer og gror. Vannalver bringer vann til dalen, noe alle trenger, spesielt deres andre halvpart Vannpyrene. For da Vannalvene ble skapt, skaptes ved et uhell deres motsetning. Vannpyrene er ikke slemme, men de overlever ikke uten store mengder med vann.

Leeloo var verken, Gullalv eller Skytsalv, ikke hørte hun hjemme blandt Ildalvene eller Jordalvene heller, hun kunne ikke bringe vann eller blåse liv. Hun var ikke som noen av de andre, og kunne ikke bidra med noe i dalen. Derfor ble hun sittende litt i utkanten der hun ensomt betraktet livet i Alvedalen. Fra sitt lille krypinn, kunne hun i skumringen se at Vannpyrene lusket seg inn i heksenes tre og stjal alt vannet deres. Neste morgen våknet heksene og oppdaget forbrytelsen, denne gangen har det gått for langt. Heksene finner seg ikke i flere mytterier fra Vannpyrene, og kaster en forbannelse over hele Alvedalen. For å straffe Vannpyrene, fryser de deres andre halvpart Vannalvene, og det eneste vannet som er igjen er kun Morgenduggens dråper. Tørketiden har kommet til Alvedalen.

Den harde tiden, bringer store konsekvenser blant innbyggerne i Alvedalen. Det er ikke lett å leve i harmoni med hverandre, med mangel på vann. Vannpyrene blir mer og mer desperate og begynner å miste dømmekraften. I sin frustrasjon blir en av dem så svake at de angriper den vakreste og mest fruktbare av alle blomstene og suger alt vann ut av henne.

Skytsalvene vil gjøre noe med den grusomme situasjonen, de tar ansvar og går til Gullalvene for råd. Gullalvene bruker sitt magiske gullstøv for å lese framtiden, og de ser at det som skal til for å bryte forbannelsen er å samle de fem elementene. Forvirrelse oppstår idet de innser at det kun er fire elementer i dalen, hva er det femte elementet?

Gullalvene gir styrke til Skytsalvene slik at de drar avgårde for å samle de fire elementene og løse mysteriet om det femte element. Først finner de Vindalvene og Jordalvene, de samler de siste Morgenduggdråpene, men Ildalvene er sporløst forsvunnet. I alt oppstyret er det ingen som har lagt merke til at Ildalvene har trukket seg tilbake for å hindre at deres varme skal føre til enda mer tørke. I sin søken etter det fjerde element, finner de endelig et tegn på ild, det kommer en ildflue flyvende forbi. Ildfluen vet råd og kaller på sine venner. Nå er de en stor sverm, stor nok til at de kan summe så høyt at Ildalvene kan høre deres budskap og komme til unsetning.

Heksene ser hvordan alvene kjemper, og frykter deres sterke samarbeid. Noe må de gjøre for å sette en stopper for dem. De nyter å sitte med makten, og vil ikke at forbannelsen skal brytes. For å beskytte sin posisjon skaper de Tørkene, deres undersotter, som kjemper kampen mot alvene. Midt oppi alt oppstyret er Leeloo rådløs. Hva skal hun gjøre? Hun vil så gjerne hjelpe til. Plutselig idet de fire elementene er samlet får hun en brennende følelse og kjenner en sterk kraft trekke henne ned til de andre i dalen. Idet Leeloo ankommer oppstår en kraft mellom henne og elementene. Forbannelsen er brutt og vannet er tilbake.